Høstens mørkeste eventyr

Fredag 8.oktober er det nok en gang klart for Von Vollær'n her på Ås, hvor DU er invitert! Under finner du innbydelsen, som er ganske lik både i form og innhold som de siste års.

Som ved alle andre kvalitetsarrangementer her på Ås, og for å tilfredsstille gamle sirkushester, vil det selvsagt bli benyttet offset-trykte kart. Vi kan dessverre ikke tilby tracking, ei heller resultater, men derimot bål og vin i rikelige mengder. Vi håper å se deg rundt bålet!

(Det er mulig å gå rett til bålet for de som måtte ønske det.)

Starstruck

Å flytte inn til storbyen innebærer mange nye opplevelser. Hver dag byr på nye ting. Ikke minst møter med kjendiser. Jeg har stått bak Drillo i kø på Kiwi og med Toppidrettssenteret rett oppi gata er anledningene for kjendis-spoting ganske gode. Å bli fasinert av kjendiser har et navn, nemlig starstruck Definisjonen er som følger: starstruck [ˈstɑːstrʌk] completely overawed by someone's celebrity status

I dag hadde jeg en ny starstruck-opplevelse. Da jeg tittet ut av vinduet på jobben ca kl 07.50 kom to av Norges beste o-løpere løpende forbi! Jeg fikk lyst til å rope av full hals til alle kollegene mine "at o-løperne som du kunne se på TV i forbindelse med VM i Orientering akkurat løp forbi her". Men jeg tok meg i det, og husket tilbake til en samtale med vaktmesteren tidligere i høst. Han mente at orientering ikke var noe for TV, derfor kunne resten av lærerværelset sikkert ikke brydd seg mindre om at to kjendis-o-løpere vanker i området.

For meg var det iallefall en fin start på dagen. En må vel bare vende seg til å bli starstruck av o-løpere når en bor i et område med flust av løpere fra storklubber som Halden, Bækkelaget og Raumar.

Det er nok bare på innsiden av o-miløet o-heltene dyrkes. Om noen år vil nok situasjonen være helt annerledes. Etter at knock-out sprint, mix-stafett og fellesstart har kommet på VM-programmet. Da kan nok ikke o-løpere få gå i fred på gata lenger uten at Ola Dunk blir starstruck

Treningsopplegget for neste sesong

Treningsopplegget for neste sesong
Det er blitt høst og o-sesongen nærmer seg slutten. Høsten er de lange løpenes tid. Løp som virkelig krever sin mann og kvinne. Kadaver'n og Blodslitet er ikke for pyser. En skal ha løpt noen harde langturer for å kunne stå distansen helt ut.

Heldigvis er o-sporten i ferd med å tilpasse seg det moderne samfunnet og tidsklemma vi lever i. Det har blitt bestemt at NOM kuttes ut, og at Nordic Tour kommer på banen. Årets utgave av touren var takk og lov helt uten langdistanse på programmet. En har ikke tid til å løpe så lenge. På sikt håper vi selvsagt på at langdistansen skal forsvinne helt, og Ultra-lang bør fjernes umiddelbart. Ikke kan jeg fatte hvorfor Blodslitet får ture fram som de gjør heller. Her må noen gripe inn og innføre sprintsløyfer med en felles mellomdistanse til slutt. Da kommer publikum til å hvalfarte til plankebyen i midten av oktober.

Foran neste sesong kommer treninga til å se slik ut for å tilpasse seg den moderne orienteringen:

mandag: kort oppvarming + 10 *60 m drag
tirsdag: Eksplosiv styrke. Tunge vekter
onsdag: Sprintøkt, byorientering. Økta bør helst legges slik at en passerer samlingsplass minst en gang.
torsdag: Hvile. Studere tracking
fredag: Eksplosiv styrke.
lørdag: Sprinttrening på bane. Løping med fallskjerm før å øke motstanden.
søndag: "langtur" 45 min på vei

Betraktninger omkring NM, VM og diverse sånt noe

NM langdistanse er ferdig for i år, og godt er det vil sikkert NOF si. Uansett overordnede holdninger ble det et løp de fleste kommer til å huske. De gode løypene, det tidvis fine/tidvis sadistiske terrenget og de underholdende tracksa har bidratt til dette. På samlingsplass var B-teamet til NOF mest synlig (finnes det noe A-team?), men de andre er sikkert fortsatt fyllesjuke etter "the best WOC ever". De hadde vel drukket litt når de fastslo det også.

Det er interessant at man på en høsthelg i Indre, Sørreisa eller Kroer for den saks skyld, får vesentlig mer variert og interessant terreng enn det man fikk i Trondheim. Det er tvilsomt om det skyldes tilgjengelige terrenggodbiter i omegn. Vi boyza følger som kjent o-sirkuset svært tett, og det er en ting både vi og andre har merket oss posthumt WOC. Lovordene, jubelen og drikkevisene har ljomet, mens realismen har vært nærmest fraværende fra norsk hold. La oss være ærlige, løypene var gjennomarbeidet og ok terrenget tatt i betraktning, men de var allikevel virkelig dårlige. Når utenlandske løpere drar hjem i frustrasjon og skuffelse over det vi nordmenn har servert, er det litt rart at vi drar ned nisselua og tar en skål for at vi nok en gang er kongene av o-sporten. Publikumsmessig var WOC et steg mot den ultimate plan, men nok en gang vil vi spørre: skal det virkelig være verdt å ødelegge sporten bare for å få 50 000 seere?

Forøvrig vil vi rette honnør til alle de store og små løpsarrangører landet rundt som stadig gir oss et herlig tilbud blant terrengmessige lekkerheter og rariteter. La dere aldri kue av NOF, og planlegg ikke nødvendigvis løp etter hvor nærmeste travbane, kjøpesenter, torg eller hoppbakke er! Noe må vi jo bruke igjengrodde setervoller til.

NM langdistanse i Trøkkstad

NM i kontinentalt terreng er spennende. En fin tur og mange erfaringer rikere.

NM terreng med masse deilige søkk
og motbakker som gir deg en trøkk

Om du drar opp på feil rygg
kan bommen fort bli stygg

Dersom du velger å dra rett på
blir plasseringen så som så

Hold deg unna bevokste bekkedaler
straffen i form av kløe er det du selv som betaler.

Å orientere i raviner er ikke lett
rundtløping og premien er forbrenning av fett.

Det gjelder å se fremover

Fra tid til annen har en tunge perioder, hvor skader og sykdom hindrer en fra å trene og delta i konkurranser. Da kan det være greit å tenke litt fremover på hva en skal gjøre når en kommer seg i aktivitet igjen.

Fremtidsyver

Selv om det nå er stopp,
skal jeg en dag tilbake på topp.

Jeg skal løpe så fort,
ikke gjøre meg bort.

Det skal gå i hundre,
så de andre må undre.

Hvordan fikk han det til,
det perfekte samspill!